språk
Mer enn hvert fjerde emne undervises på engelsk: – Går greit, men blir ikke like bra som på norsk
Stadig mer av undervisningen ved universiteter og høgskoler foregår på engelsk. Det kan føre til at studentene lærer dårligere, advarer språkekspert.
– So, we were in the middle of discussing nuclear reactions, begynner kjemiprofessor Jon Petter Omtvedt ved Universitetet i Oslo.
«The Cyclotron Particle Accelerator» lyser det på tavla bak han.
De fleste som tar bacheloremnet i radioaktivitet har norsk som morsmål. Men fordi det er en italiensk student i seminarrommet på Blindern, og muligens flere ikke-norske som følger med via Zoom, går forelesningene på engelsk.
Stadig mer undervisning ved norske universiteter og høgskoler skjer på engelsk. Tall fra tilstandsrapporten for høyere utdanning viser at:
- Andelen emner ved statlige institusjoner som blir undervist på et annet språk enn norsk, har gått fra 16,2 prosent i 2012 til 27,6 prosent i 2021, altså mer enn en fjerdedel.
- Innenfor naturvitenskapelige og tekniske fag er tallet så høyt som 49 prosent.
- Ved Norges to største universiteter, NTNU og Universitetet i Oslo, blir nær fire av ti emner undervist på et fremmedspråk.
Siden språkfag ikke er inkludert i oversikten, betyr fremmedspråk stort sett engelsk. Tallene gir ikke et fullstendig bilde av språksituasjonen, siden et emne kan ha alt fra et ensifret antall studenter til flere hundre. Men de gir en pekepinn.
Her ser du andelen emner som er blitt undervist på et fremmedspråk ved de ulike universitetene og høgskolen:
Og her ser du fordelingen etter fagområde:
Kilde: Tilstandsrapport for høyere utdanning 2022/HK-dir
Student: – Lettere på engelsk
Kjemistudentene Khrono snakker med, synes det er helt greit å få undervisning på engelsk.
– Jeg trives ganske bra med det. Jeg bruker mye engelsk i hverdagen, når jeg spiller på nett, sier Lars Botolv Bråtalien.
Emnene han tar denne høsten foregår hovedsakelig på engelsk. Og ofte er det enklest, synes han.
– Jeg har tatt partikkelfysikk. Det var et par forelesninger på norsk også, og det var faktisk vanskeligere enn på engelsk. Det er fordi termene sitter på engelsk. Så når du får termen på norsk, blir plutselig det vanskelig, sier han.
Foreleser Jon Petter Omtvedt sier at flyten er bedre når han foreleser på norsk enn på engelsk.
– Det går greit, men det blir aldri så bra som når du underviser på morsmålet ditt. Det er mer anstrengende. Man får ikke helt den samme flyten. Jeg er ikke veldig god i engelsk. Så det blir litt sånn «broken English».
På instituttet hans bytter de til engelsk hvis emnet har internasjonale studenter.
Omtvedt holder også tre andre masterkurs. De går nesten alltid på engelsk.
Eksperter og ledere i sektoren peker nettopp på flere utenlandske studenter og ansatte som hovedgrunnen til mer engelsk i undervisningen.
Men trenden er slett ikke uproblematisk, skal vi tro terminolog Marita Kristiansen ved Universitetet i Bergen.
– En legger ikke mye vekt på språkkompetanse når en ansetter. En vil ha forskere fremragende forskere med en solid forsknings-CV. Og for å gi et godt tilbud til utenlandske studenter, har en valgt å gi flere kurs på engelsk, sier Kristiansen, som har jobbet mye med dette temaet.
Les også: Mener NTNU har tatt til seg engelsk-kritikken
Få skal jobbe internasjonalt
Kristiansen minner om at mer internasjonalisering av høyere utdanning har vært en helt bevisst politisk strategi i Norge.
– Det har blitt litt sånn at det har blitt satt likhetstegn mellom internasjonalisering og kvalitet. Jeg vil si det er litt ureflektert. Det er også en veldig liten andel som ender opp med å reise ut og jobbe internasjonalt. De aller fleste, over 90 prosent, skal jobbe ut i det offentlige eller private næringsliv i Norge. Så behovet for å kommunisere faget ditt på norsk er også stort, sier hun.
Marita Kristiansen sier at man forstår ting bedre når man får det presentert på eget morsmål.
– Når du skal lære deg et nytt fag, kobler du det til eksisterende kunnskap. Og den koblingen skjer ved ting du allerede har på plass på morsmålet ditt. Og selv om vi kan være gode engelsk, er det ikke sånn at vi reflekter, tenker og kobler like godt på engelsk som på norsk.
UiS: Dobling av emner på engelsk
Universitetet i Stavanger er blant dem med mest undervisning på engelsk. Siden 2011 har andelen fremmedspråklige emner blitt mer enn doblet, til nesten 42 prosent.
– Dette reflekterer nok internasjonaliseringen av Universitetet i Stavanger. Vi har hatt en kraftig økning i andel internasjonalt ansatte, og der vi har satset bevisst på å trekke til oss internasjonale studenter til våre engelskspråklige masterstudier, sier rektor Klaus Mohn.
De har masterprogrammer der alt foregår på engelsk nettopp for å møte internasjonale studenters behov.
– Dermed er det ikke opplagt at det er et mål for oss å ha en lavest mulig andel engelskspråklig undervisning, sier han.
Internasjonal bransje
Masterprogrammet deres i petroleumsteknologi er et eksempel på et rent engelskspråklig program. Dette begrunner de med at de utdanner folk til en internasjonal bransje der engelsk er forretningsspråket. Halvparten av studieplassene er øremerket internasjonale søkere.
Instituttleder Øystein Arild sier han aldri har fått klager fra studenter om for mye pensum eller undervisning på engelsk.
– Det har aldri vært en issue i noen av de surveyene vi har gjennomført, sier han.
På bachelor i petroleumsteknolog er imidlertid er undervisningen i rundt to av tre emner på norsk. Hvilket språk som velges, handler også om de har forelesere som kan norsk godt nok. Universitetet krever riktignok at ansatte skal lære seg norsk innen tre år.
– Men ingen praktiserer det, sier instituttlederen.
– Etter tre år vil de ikke være på et nivå der de vil kunne stå på forelesning og snakke komfortabelt i faget sitt. Det gjør at noen kjører alt på engelsk. Jeg er enig i at vi skal bevare norsk språk. Samtidig er det en del bransjer som er ekstremt internasjonale, som gjør at du i svært liten grad bruker norske ord og uttrykk, sier han.
Marita Kristiansen synes ikke argumentet om universitetet utdanner til en internasjonal petroleumsbransje holder.
– Det er ikke bare internasjonalt. Jeg bor i Øygarden kommune. Den næringen er stor her. Og den næringen må jo snakke hyppig med offentlig forvaltning og med underleverandører. De lever ikke et vakuum. Vi må ha større ambisjoner enn å tenke så smalt.
NHH: 60 prosent på engelsk
Av de statlige institusjonene, er det Norges Handelshøyskole (NHH) som prosentvis har flest emner der det ikke undervises på norsk. 60 prosent av emnene går på engelsk. Rektor Øystein Thøgersen sier at de på mange måter er en internasjonal handelshøgskole. De har rundt 630 internasjonale studenter denne høsten, som tilsvarer 15 prosent av studentene.
Han sier at alle obligatoriske kurs på bachelornivå er på norsk. Alle doktorgradskursene deres er på engelsk. På master er det en blanding, men majoriteten er på engelsk.
Å telle antall kurs gir heller ikke et riktig bilde, mener han. På masternivå er det mange små kurs på engelsk. Det er færre, men større kurs på bachelornivå, og de store bachelorkursene er alltid på norsk.
– Rettferdiggjør 630 internasjonale studenter at 60 prosent av emnene deres er på engelsk?
– Bachelor er lett, der skal det obligatoriske være på norsk. Ph.d. er også lett, det er på engelsk. Det vanskelige er master, hvor det er mange kurs. Vi ser at vi kanskje nærmer oss en nedre grense for hvor få norske kurs det kan være på master. Det er noe vi følger med på, sier Thøgersen.
Rar blanding av norsk og engelsk
NHH-rektoren viser også til at de har mange utenlandske ansatte og at mange av studentene deres skal jobbe internasjonalt.
– Hva gjør all den engelske undervisningen med studentenes fagspråk?
– Det er jo en risiko for, og dels dokumentert også, at det kan bli en skjønn blanding av norske og engelske ord. Fagpersoner og forelesere også hører seg selv si engelske ord innimellom, og det er ikke så imponerende.
Khrono skrev tidligere i høst om Marita Kristiansens undersøkelse om språkbruk blant bachelorstudenter ved NHH. Hun analyserte eksamensbesvarelser og fant en salig blanding av norsk og engelsk. Setninger som dette:
«Ved design av organisasjonens struktur møter en ulike challenges på veien mht. vertikal og horisontal differentiation, differentiation og integration, centralization og decentralization samt standardization og mutual adjustment».
– Eksemplene er jo slående, kommenterer rektor Thøgersen.
– Det er et lite varsko om at her må vi passe på. Men det er noe med eksamensoppgaver som er skrevet under stress. Men jeg er enig i at det er en illustrasjon på at det er behov for en språklig bevisstgjøring. På NHH har vi en tydelig språkpolitikk, og vår ambisjon er definitivt å leve opp til denne, sier han.
– Ikke så mye å gjøre med
I forelesningen på Blindern kommer professor Jon Petter Omtvedt inn på The Big Bang.
– In Norwegian I like to call it «urknallet». It’s a much more fun word, sier han.
Omtvedt merker også at det blir stadig mer engelsk.
– Det er en trend at vi stadig oftere må undervise på engelsk. Dert blir mer og mer arbeidsspråket. Gruppemøter og alt mulig rart. Når du har ikke norsktalende i gruppen din, er det veldig mye som må gå på engelsk, forteller han.
Det er kanskje uunngåelig?
– Det er sånn det er. Det er ikke så mye å gjøre med det. Man ønsker jo at forskningen skal være internasjonal. Da kan du ikke forvente at alle skal snakke norsk, sier han.
Terminolog Marita Kristiansen har disse rådene:
– Jeg tenker at det er noen grep en kan gjøre for å bli bevisst at språk har en rolle i forbindelse med innlæring. At du forstår ting bedre når du får det på morsmålet. En kan ha forelesningsnotater på to språk, for eksempel. En kan sikre at en har termliste tilgjengelig. Sånn at studentene får hjelpemidler til å bygge bro mellom engelsken de blir utsatt for, og det de skal uttrykke på norsk.
Ville vært umulig med undervisning på norsk
Ved en pult i seminarrommet på Blindern sitter italienske Genaro Nesso, som har bodd i Norge i to måneder. Han planlegger å bli i to år. Alle forelesningene han følger er på engelsk. Noe annet ville gjort det umulig for han å være student her.
– En av grunnene til at jeg kom hit var at jeg visste at undervisningen var på engelsk. Jeg avslo et annet tilbud jeg hadde om å studere i Praha, for all undervisningen der var på tsjekkisk, forteller han.
Nyeste artikler
Forskaren vaks opp i Israel. No veit han ikkje om han vil reisa tilbake
Nordisk Østforum legger ned. Forskere vil ikke lenger skrive skandinavisk
Khronos store julequiz
Fagskoledebattens blindsoner — mer enn ren kvalifisering for arbeidslivet
Frykter for kurstilbudet. Blir det svekket, kan det bli flere tomme studieplasser
Mest lest
Dette er Lise Øvreås sitt lag til rektorvalet ved UiB
Tidligere har hun fått drapstrusler for forskningen sin. Men nå har det skjedd noe
ChatGPT fikk A på eksamen. — Skulle nesten bare mangle
Cecilie Hellestveit vurderer å slutte å snakke med media: — Klikkhoreri
Professor ber studentene forplikte seg: Du vil bli sett på som en forræder om du dropper ut